Alderstypiske trekk fra seks til tolv år

 

Det er viktig å være klar over at det er et stort aldersspenn fra seks til tolv år. Også innenfor samme alderstrinn kan forskjellene i utvikling være store. Noen kommer i puberteten allerede i tiårsalderen, mens andre ikke begynner å forandre seg før i tretten–fjortenårsalderen.

Databarnet

For mange barn er videospill og datamaskiner en viktig del av hverdagen. Gjennom dem kan barna lære mye som de vil ha nytte av senere i livet. Barn som har tilgang til Internett, får åpnet en ny verden av muligheter med tilgang til store mengder informasjon. Små tastetrykk på datamaskinen kan hente inn spennende informasjon om alle tenkelige temaer. Her kan en med litt kunnskap få nyttig hjelp både til prosjektarbeid og forskjellige typer temaoppgaver.

For mye og ensidig bruk av datamaskinen kan føre til at barn blir passivisert og hindret i å være kreative. De blir så vant til å bli fôret gjennom en skjerm at de glemmer hvordan det er å leke. Undersøkelser tyder dessuten på at det er skadelig å sitte i timevis foran en skjerm. Det kan føre til konsentrasjonsvansker og søvnproblemer. Informasjonsflyten kan også bli så stor at den blir vanskelig å sortere. Men her som i mange andre av livets forhold, gjelder det å utnytte de positive mulighetene og redusere farene for bruk av datamaskinen på en negativ måte.

Fordypning (SE)

Les mer om kognitiv utvikling

Les mer om motorisk utvikling

63.

Hvilke utfordringer medfører skolestart for en seksåring?

64.

Hva karakteriserer barn i seksårsalderen fysisk sett?

65.

Snakk med barn i ti–tolvårsalderen og spør dem hva de gjør i fritiden. Samler de på noe? Hva slags bøker leser de? Hvilke organisasjoner eller andre fritidstilbud er de med i? Hva slags fjernsynsprogram er mest populære?

66.

Er det forskjell på hva gutter og jenter er opptatt av? Hva gjorde du selv i denne alderen?

67.

Hva kan du gjøre for å styrke arbeidsevnen til skolebarna?

68.

List opp alderstypiske trekk hos skolebarnet.

Barn og fjernsyn

Fjernsyn og video opptar stadig mer av barns tid. Fra småbarnsalderen av øker tiden barna bruker på fjernsyn jevnt til den når en topp i alderen fra ni til fjorten år. En grunn er at barn i denne alderen gjerne ser både barne- og voksenprogrammer. Det gir status å ha sett bestemte voksenprogrammer, spesielt dem som går sent på kvelden. Gruppepresset har allerede begynt i denne alderen, og barna vil gjerne se programmer som «alle de andre får se».

Lesing

Interessen for å lese varierer mye fra barn til barn. Noen sluker alt de kommer over, og kan sitte i timevis med nesa i en bok. Andre leser ikke mer enn de er absolutt nødt til, kanskje med unntak av tegneserier.

Ofte leser barn seriebøker av samme forfatter. De blir kjent med personene og følger dem fra opplevelse til opplevelse. Bøker som handler om mysterier og etterforskning, er gjerne svært populære. Det samme er faktabøker om de mest forskjellige emner. Bøkene åpner døra for barna inn til de voksnes verden, og fantasien får næring. Gjennom lesningen utvider barna ordforrådet sitt og forståelsen av verden.

Samlemani

Barn samler på alt mulig. Det er ofte ikke tingene i seg selv som er viktige, men det som kan gjøres med dem. Servietter kan for eksempel sorteres etter form og farge, frimerker etter land, årstall og verdi. At barn liker å samle, henger sammen med den intellektuelle utviklingen. Nå er de i stand til å sammenlikne flere ting og ordne og systematisere dem etter bestemte prinsipper.

Fysisk aktivitet

I skolealderen har barna god kroppsbeherskelse og utnytter den i leker som krever motoriske ferdigheter. Aktiviteter som å hoppe tau, spille fotball, gå på skøyter og kjøre slalåm gir mulighet for utfoldelse og trener samtidig muskulaturen og evnen til å koordinere forskjellige bevegelser. Barn liker å bruke kroppen sin og kjenne at den fungerer.

Rolleleker glir i denne alderen ofte over i forskjellige gruppeaktiviteter. Politi og røver, cowboy og indianer, gjemsel, sisten og andre barneleker er stadig like populære i mange miljøer. Hva slags leker som er mest brukt, avhenger av hvor i landet en bor. Lekene blir overført fra den ene generasjonen barn til den neste. Mange av disse lekene har innviklede regler som alle må følge. Slik styrker leken samfølelsen og gruppetilhørigheten.

Å tenke og forstå

Barnet lærer nå å dra logiske slutninger og forstår hvordan ting henger sammen på en ny måte. Førskolebarnet oppfatter ting på sin egen måte og har liten forståelse for årsak og virkning. Hvis barnet faller ned fra kjøkkenbenken mens det holder på med å stjele sjokolade i skapet, tenker førskolebarnet at det falt ned fordi det ville gjøre noe galt. Slik tenker ikke det eldre barnet. Nå har det lært å se sammenhenger og lovmessigheter og forstår at det falt ned fordi det var uforsiktig.

Måten barnet tenker på, er bundet til konkrete situasjoner. Evnen til abstrakt tenkning er ikke utviklet ennå. Det er derfor barnet lærer å legge sammen ved å bruke eksempler som 5 epler + 5 epler = 10 epler. Det forstår med utgangspunkt i konkrete ting, senere kommer symbolene.

Når barnet har lært å forstå hva regler er, blir rettferdighet et viktig begrep. Både i leken og på skolen er det viktig at alle blir behandlet likt. Denne rettferdighetstankegangen er et skritt videre i forhold til den egosentriske tankegangen som vi har sett kan prege førskolebarnet. Nå forstår barnet at de andre har rett til de samme godene som det selv. En slik forståelse er grunnlaget for å utvikle ekte medmenneskelighet og nestekjærlighet.

Kjønnsidentiteten styrkes

Jenter og gutter i denne alderen leker som regel hver for seg. Jentene finner seg gjerne en bestevenninne, mens guttene er sammen i grupper. Det er nå kjønnsidentiteten vokser og blir styrket. Grunnlaget for kjønnsidentiteten ble lagt tidlig i livet, men er ennå ikke ferdig utviklet. Mange kan oppleve en tvilrådighet og usikkerhet på dette området før og under puberteten. For at et barn skal utvikle en sunn tilfredshet med sitt eget kjønn, er holdningen til foreldrene og reaksjonene i omgivelsene på det å være jente eller gutt viktig.

Interessen for det seksuelle blir større og større etter hvert som de nærmer seg puberteten. I ti–tolvårsalderen er de først og fremst opptatt av hvordan seksualiteten fungerer. Det er viktig at hjem og skole kan møte denne nysgjerrigheten på en åpen og naturlig måte og gi saklig informasjon.

Personlighetens utvikling

På skolen handler det om å lykkes og om å mislykkes. I førskolealderen var aktivitetene i seg selv det viktigste. På skolen får prestasjonene mer og mer vekt etter som årene går. Barnet sammenlikner seg med andre og er opptatt av å få bekreftet at det kan noe og duger til noe. Selvfølelsen til barnet er svært sårbar i denne perioden, og det strever etter å få ros og anerkjennelse. Ros eller ris fra læreren, beundring eller forakt fra kameratene setter dype spor. Er jeg en som kan noe, eller en som mislykkes?

Barn har forskjellige forutsetninger når det gjelder skoleprestasjoner. Noen lærer lekende lett, mens andre trenger lang tid på en oppgave og kan tross strev og hardt arbeid oppleve at de likevel ikke forstår. Derfor er det viktig at læreren gir oppgaver med forskjellig vanskelighetsgrad, og at alle får støtte og oppmuntring for det de får til. Hvis klimaet i klassen er varmt og aksepterende, kan barnet oppleve at det betyr noe, selv om det ikke er så flinkt på skolen.

Særlig i de første årene på skolen har barnet en voldsom lærelyst. Leken glir over i arbeid, og arbeidet har verdi i seg selv. Barnet leser og lærer fordi det er nysgjerrig og vitebegjærlig, og det liker å fullføre oppgaver det har begynt på. Slik tilegner det seg litt etter litt en mengde nye kunnskaper og ferdigheter.

Ifølge Erikson er det arbeidsevnen som utvikler seg i skolealderen. Hvis barnet stadig blir stilt overfor oppgaver som det ikke mestrer, og for det meste møter negative reaksjoner, er det fare for at det kan utvikle en følelse av mindreverd og å ikke strekke til.

62.

Synes du at arbeidsevnen din ble styrket i barneskolen? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Å begynne på skolen

Den første skoledagen er en stor begivenhet i barnets liv. Spent og forventningsfull, men også litt redd og usikker møter seksåringen skolen. En ny livssituasjon har begynt. Den skal vare i mange år framover.

Det første skoleåret går lek og læring i ett, og barnet får en myk overgang fra barnehagen. Fortsatt er det lek, utfoldelse og tilrettelagte aktiviteter som står i sentrum, og skoledagene er konsentrert rundt ulike temaer. Nye verdener åpner seg, og barnet lærer å uttrykke seg gjennom tegninger, bevegelser, musikk og skapende aktiviteter. Barn er forskjellige og har ulike forutsetninger, og overgangen blir derfor vanskeligere for noen enn for andre. Sosialt sett er kanskje den største overgangen at barnet nå blir del av en større gruppe barn, der det er færre voksne enn i barnehagen til å gi kontakt og oppmerksomhet. Barnet må lære å tilpasse seg nye regler og kunne vente på tur, mens læreren er opptatt med andre.

En tid i forandring

Når barnet nærmer seg seksårsalderen, er det ifølge Erikson på vei over i en ny fase: Arbeidsevne eller mindreverdsfølelse. Skolealderen står for døra med alle de utfordringene og pliktene det fører med seg. Som alle overgangsperioder er også seksårsalderen gjerne en vanskelig tid. Vi skal nå se hvordan livet kan arte seg for den som nærmer seg skolealderen:

Seksåringen er intenst bevisst på at han er stor og skal begynne på skolen. Lærelysten er på topp, og han trener iherdig for å mestre nye ferdigheter, som å tegne bokstaver og tall, knytte skolisser og sparke fotball. Samtidig er han nokså urolig. Han kan ikke sitte stille lenge om gangen, og han liker å springe og hoppe og bruke kroppen sin. Rett som det er, skjener han borti bord og stoler, velter ting og virker klossete. Følelsesmessig er han også ustabil. Før kunne han stolt vise mor tegningen sin og si: «Se så fint jeg har tegnet!» Nå er han mer kritisk til seg selv og kan lett bli mismodig fordi han ikke får ting til, eller fordi han synes at den eldre søsteren er flinkere enn han.

Det foregår store fysiske forandringer i denne perioden. Den typiske småbarnslubbenheten forsvinner, og beina blir lengre i forhold til kroppen. Det er grunnen til at mange seksåringer har mindre kontroll over bevegelsene sine enn de hadde bare ett år tidligere. I sju–åtteårsalderen stabiliserer dette seg, og de finner igjen «balansen». Karakteristisk for seksåringene er også det tannløse smilet.

Intellektuelt skjer det også en sterk utvikling. Barna kan nå bedre sette seg inn i andres situasjon. Samtidig får de større evne til å se seg selv utenfra og vurdere sine egne prestasjoner. De vil gjerne være best, men føler ofte at de ikke får til ting. I tillegg svinger barna mellom trangen til å være selvstendige og klare seg selv og behovet for å få hjelp og omsorg.

Cappelen Damm

Sist oppdatert: 15.09.2011

© Cappelen Damm AS