Alderstypiske trekk fra 1 1/2–3 år

 

Motorisk utvikling

I perioden fra halvannet til tre år er det først og fremst balansen som trenes. Det skal mye øvelse til før barnet mestrer det å gå helt automatisk. Men etter mange fall i begynnelsen, øker kroppsbeherskelsen, og barnet gleder seg over at det kan løpe, klatre, gå i trapper, danse og snurre rundt.

Funksjonsleker er bevegelsesleker der barnet prøver ut hvordan kroppen fungerer. Lekene er mange og varierte: Barnet bøyer seg ned og titter mellom beina, går i trapper og på tå, drar og løfter på ting.

Håndbevegelsene utvikler seg slik at barn i toårsalderen ofte kan tegne rette streker og sirkler og håndtere skjeen bedre når de spiser. I treårsalderen kan mange kneppe knapper, ta på seg skoene og kle av og på seg selv.

Forståelse og språkutvikling

Språkforståelsen skyter fart når det går opp for barnet at alle ting har et navn. Da kommer den første spørreperioden i barnets liv. Selv om det ennå ikke kan formulere spørsmål, peker det ivrig på ting og vil vite hva de heter.

Barnet lytter til lydene og gjentar til det kan ordene. Språkutviklingen blir stimulert ved gjentakelser og ved en gjensidig imitasjon mellom barn og voksne: Barnet hører hvordan de voksne snakker, og prøver å etterlikne ord og lyder. For at språkutviklingen skal gå framover, må de voksne si de riktige ordene til barnet.

Barn forstår mer enn de kan uttrykke. Et aktivt ordforråd består av de ordene barnet forstår og kan bruke. Det passive ordforrådet vil si de ordene barnet forstår, men ikke kan bruke aktivt.

Barnet lærer å bruke sitt eget navn før det kan si "jeg". Men "min" og "mitt" er ord som ofte blir brukt i denne alderen. Alt barnet liker, får det et eiendomsforhold til. Det har sammenheng med utviklingen av "jeg-følelsen" til barnet – identiteten.

Personlighetens utvikling

I fasen fra halvannet til tre år legger Erikson vekt på spenningsforholdet mellom den trangen barnet har til selvutfoldelse, og kravene og forventningene til foreldrene. Sinne og trass kan ha en positiv funksjon i utviklingen. Motstand og problemer kan gi barnet en klarere oppfatning av hvem det er, hva det kan klare, og hvordan det kan overvinne vansker. Men stadige skuffelser og hindringer kan føre til passivitet og gi barnet en grunnleggende følelse av skam og tvil på egne muligheter.

Når barnet kan bevege seg fritt, får det flere muligheter til utfoldelse, men blir også møtt med flere krav og forbud. Mange ganger må de voksne gripe inn fordi de er redd for at barnet skal skade seg selv eller andre, eller fordi barnet står i fare for å ødelegge noe.

De første virkelige konfliktene mellom barn og voksne kommer når barnet har blitt klar over sitt eget "jeg" og har fått en følelse av selvstendighet. Dette "jeg" har sin egen vilje! De fleste har en periode i to–treårsalderen der denne viljen blir prøvd ut ved trass. Det er en krevende periode, både for barn og voksne. Barnet vil ikke kle på seg, nekter å legge seg, vil ikke spise, men vil ha godterier. Det kan legge seg rett ned og hyle og sparke i raseri. Da vet ikke barnet lenger selv hva det vil, det bare sier nei til alt og alle.

Voksne kan hjelpe barnet ved at det ikke blir satt i altfor mange og krevende valgsituasjoner. Noen ganger går det an å forklare barnet hva som skal skje, og ofte kan det hjelpe å avlede barnets oppmerksomhet. Sier vi nei til en ting, kan vi foreslå noe annet i stedet.

Hvis det ikke blir satt grenser, kan barnet komme til å dirigere omgivelsene. Men slike barn er ofte utrygge og misfornøyde. Et barn trenger klare grenser å forholde seg til. Det må få øve seg i å bestemme selv, men samtidig må det lære at det ikke alltid kan gjøre som det selv vil. Dette er viktig, for barnet lærer nå noe grunnleggende om det å leve i et gjensidig forhold til andre mennesker.

Sosial utvikling

Selv om barnet er i ferd med å utvikle en ny selvstendighet, har det fortsatt behov for mye kroppskontakt og omsorg. Det lever i en slags pendeltilværelse: ut for å undersøke verden, så tilbake til den voksne for å få trygghet, varme og trøst. Men det behøver ikke alltid å være mor eller far som gir oppmerksomhet. Nå kan også andre personer bli populære hos barnet.

Når barn leker sammen i denne alderen, kan det ofte se ut som om de leker mer ved siden av hverandre enn med hverandre. De stimulerer leken til hverandre ved at den ene kan se hva den andre gjør. Nyere forskning viser at barn er mer sosiale enn vi tidligere trodde. Les om Toddlerne i boka Yrkesutøvelse.

21.

Beskriv den motoriske utviklingen hos barn mellom 1 ½ og 3 år.

22.

Diskuter hvordan barnets språkutvikling kan stimuleres.

23.

Hvorfor har barnet i to–treårsalderen ofte trassperioder?

24.

Hva mente Erikson med at barnet i denne perioden enten utvikler selvstendighet eller skam og tvil?

25.

Lag en liste over alderstypiske trekk for barn mellom 1 ½ og 3 år.

Cappelen Damm

Sist oppdatert: 19.09.2011

© Cappelen Damm AS