Skolefritidsordningen

 

SFO er et tilbud før og etter skoletid til barn i 1. til 4. klasse og for barn med spesielle behov i 1. til 7. klasse. Innhold og virksomheter skal preges av barns behov for lek, kulturaktiviteter og sosial læring. Tjenesten er hjemlet i opplæringsloven § 13.7 som sier:

SFO skal legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barnet. Funksjonshemmede barn skal gis gode utviklingsmuligheter.

SFO organiseres ulikt rundt omkring i landet. Det vanligste er at det er lagt til skolene.

23.

Intervju en styrer i SFO og finn ut dette:

  • Hvordan er SFO organisert?
  • Hva slags utdanning har de som arbeider der?
  • Hvor mange voksne er ansatt, og hvor store stillinger har de?
  • Hvor mange barn er det der fra de ulike klassetrinnene 1.–4. klasse?
  • Hva slags utdanning har SFO-lederen?
  • Er det noe formelt samarbeid mellom skole og SFO?
  • Hva samarbeider skole og SFO om?
  • Hvem er ansvarlig for økonomien i SFO?
  • Hvordan finansieres driften av SFO?
  • Hvordan er dagen organisert i SFO?
  • Har SFO tilbud om organiserte aktiviteter (for eksempel svømming, skiskole og lignende)? Koster det noe ekstra å delta i slike aktiviteter?
  • Får barn som ikke går i SFO, tilbud om å delta i noen av de organiserte aktivitetene?
  • Samarbeider SFO med andre kommunale eller private organisasjoner eller institusjoner? Hva samarbeider de i så fall om?
  • Hvilke påvirkningsmuligheter har foreldre på innholdet i SFO?
  • Hvordan er SFO tilpasset ulike typer funksjonshemninger?

Nettverket for SFO er et landsomfattende nettverk for skolefritidsordninger. Der finner du mange interessante artikler om arbeidet i SFO.

Fri tid – tid til hva?

Begrepet fritid henstiller til at vi har fri tid fra ”noe”, noe som oppfattes som bundet og forpliktende. Fritid handler ikke bare om voksne som skal ha fri fra sitt arbeid, og barn som har fri fra skolen. Nesten alle barn og unge går på skole, er det da den tiden de ikke går på skole som er deres fritid? Hva da med en skole-fritids-ordning?

I debatter kan vi høre at institusjonaliseringen av barndommen, det at barn bruker store deler av dagen i barnehager og skolefritidsordninger, oppleves som en begrensning av barns frihet. Mange hevder at fritiden er den tiden vi har fri fra organiserte aktiviteter. Skolefritidsordningen er organisert fritid. Det kunne vært interessant å vite om barna som går på SFO opplever SFO som ”ufri fritid”.

Ofte kan du oppleve ved å lese eller høre mennesker som blir spurt om hva de ville gjøre om de hadde mer fritid svare: ”tid til å være sammen med venner, skape nye eller opprettholde relasjoner til mennesker jeg ønsker å omgås, være mer ute i naturen eller lære meg noe jeg lenge har ønsket å få mer innsikt i eller kunnskaper om”. Det betyr at mange bruker fritiden sin til det Maslow kaller ”selvrealisering”. Les mer om Maslow i boka Vekst Helsefremmende arbeid.

Begrepet fritid henstiller til at vi har fri tid fra ”noe”, noe som oppfattes som bundet og forpliktende. Fritid handler ikke bare om voksne som skal ha fri fra sitt arbeid, og barn som har fri fra skolen. Nesten alle barn og unge går på skole, er det da den tiden de ikke går på skole som er deres fritid? Hva da med en skole-fritids-ordning?

I debatter kan vi høre at institusjonaliseringen av barndommen, det at barn bruker store deler av dagen i barnehager og skolefritidsordninger, oppleves som en begrensning av barns frihet. Mange hevder at fritiden er den tiden vi har fri fra organiserte aktiviteter. Skolefritidsordningen er organisert fritid. Det kunne vært interessant å vite om barna som går på SFO opplever SFO som ”ufri fritid”.

Ofte kan du oppleve ved å lese eller høre mennesker som blir spurt om hva de ville gjøre om de hadde mer fritid svare: ”tid til å være sammen med venner, skape nye eller opprettholde relasjoner til mennesker jeg ønsker å omgås, være mer ute i naturen eller lære meg noe jeg lenge har ønsket å få mer innsikt i eller kunnskaper om”. Det betyr at mange bruker fritiden sin til det Maslow kaller ”selvrealisering”. Les mer om Maslow i boka Vekst Helsefremmende arbeid.

24.

Om du hadde hatt mer fritid – hva ville du brukt den til?

Fritidspedagogikk

Begrepet fritidspedagogikk er lite brukt i Norge. Begrepet bygger på kunnskapsområder som pedagogikk, psykologi, sosiologi og antropologi. Dette faget beskjeftiger seg i hovedsak med fritidsarenaen. Faget har å gjøre med mål, metoder og innhold innenfor både det frivillige organisasjonsarbeidet og det profesjonelle miljøarbeidet på fritidsarenaen. Dette vil konkret si lederarbeid i barne- og ungdomsorganisasjonene og lønnet arbeid i skolefritidsordninger og klubber. Hovedmålet er å forstå mer av vanlige barns og ungdommers atferd i deres fritid.

Et viktig prinsipp i fritidspedagogikken er barns selvforvaltning og rett til egne ”prosjekter”. En definisjon på begrepet
selvforvaltning er:

Selvforvaltning er individets vilje og evne til å skape sitt eget liv og øve innflytelse på sine livsomstendigheter i et ansvarlig og solidarisk samarbeid med andre likeverdige mennesker.

Espen Jerlaug.

I praksis vil det si at barnet skal ha innflytelse på sin egen fritid. Det innebærer at personalet må lage fleksible planer for hverdagen og at de må være åpne for innspill fra barna.

25.

Nevn viktige prinsipper du må ta hensyn til når du planlegger i SFO.

26.

Nevn viktige prinsipper du må ta hensyn til når du planlegger i SFO.

Nedenfor er det listet opp fire hovedområder som er viktige i fritidspedagogikken. Forklar begrepene og beskriv med eksempler hva det faktisk vil si for det daglige arbeidet i SFO:

  • sosialisering
  • kjønnssosialisering
  • barnas egen kultur
  • oppvekstkår

SFO må gi barn mulighet til å utvikle seg både sosialt og personlig. Som BUA må du respektere barns behov for fritid og for å slappe av og la dem få tid til å velge selv i tett samspill med kamerater og voksne. Samtidig skal SFO være et tilbud som er både innholdsrikt, variert og lærerikt.

Valg av fritidsaktiviteter kan også fortelle om ”hvem vi er”, samtidig med at de aktivitetene vi velger og de menneskene vi omgås i fritiden vår vil være med på å forme oss som mennesker. Dette gjelder både barn og voksne. Barn som går i SFO må få dyrke vennskap med både barn som er i SFO og barn som bor i nærmiljøet. Av den grunn er det viktig at SFO kan tilby aktiviteter som ungene opplever som meningsfulle sammen med mennesker de ønsker å være sammen med. Det er ikke den tiden barn bruker på SFO som er vesentlig, men hva de fyller tiden med. Som BUA er det viktig at du respekterer at barn har rett til fritid, til å dyrke sine interesser og til å leke eller bare hygge seg sammen med venner.

For at SFO skal kunne tilby barn et slikt tilbud, må SFO ha hensiktsmessige lokaler og utearealer som understøtter formålet og innholdet i SFO.

27.

Finn ut om det finnes nasjonale normer for krav om bemanning, areal og innhold i SFO.

28.

Lag en skisse over den ideelle utelekeplassen på ”din” SFO – den uteplassen som gjør at barn vil ut uansett vær. Tegn inn på skissen hvor du vil ha plassert forskjellig typer utstyr, hva slags underlag det skal være forskjellige steder, trær, busker, kratt, skog, åpne plasser, mulighet for å gjemme seg litt bort osv. Husk å være kjønns- og aldersrelatert. Denne skissen kan med fordel lages i pappmasjé og males.

Foreldrebetaling

Noen foreldre tar barna ut av SFO fordi prisene er for høye. Siden staten sluttet å øremerke midler til SFO i 2003, har foreldrebetalingen økt og andelen barn i SFO har gått ned.

Det er store ulikheter mellom kommunene når det gjelder tilbudet til barn. Mange foreldre velger å la være å benytte seg av tilbudet, da det blir for dyrt. Høy foreldrebetaling vil forsterke sosiale forskjeller ved å utelukke barn fra leksehjelp og tilbud som er av betydning for barns språklige og sosiale utvikling.

29.

Hva mener du om at barn som ikke har foreldre som betaler for seg også skal være velkommen i SFO?

30.

Når du vet hvor viktig det er for barn i SFO-alder å ha venner, er det da riktig av SFO-ansatte å stenge barn i nærmiljøet ute fra SFO?

Nettressurser

SFO-nett

http://www.sfonett.no/

Cappelen Damm

Sist oppdatert: 15.06.2012

© Cappelen Damm AS